» Historie

Bulgarias historie som det atskilte landet Bulgaria begynte i år 681 e.Kr. Etter at Det storbulgarske rike gikk oppløsning på grunn av ekspansjon av khazarene, et halvnomadisk tyrkisk folk fra Sentral-Asia, som kom inn fra øst, krysset en bulgarsk leder eller khan, Asparuh, sørover over Donau og inn i området som er dagens Bulgaria. Her beseiret han hærene til Østromerriket (eller Det bysantinske riket). I 680/681 ble den østromerske keiser tvunget til å signere en fredsavtale som anerkjente Det første bulgarske riket som en uavhengig stat lokalisert på erobret bysantinsk land, bebodd av lokale slaviske befolkningsgrupper.

Som et land midt i den etniske, kulturelle og språklig mangfoldige balkanske halvøya ble Bulgaria et sted for mange omskiftninger og strider gjennom sin lange historie, og det har vært et framgangsrikt rike som på det meste strakte seg til kystene ved Svartehavet, Egeerhavet og Adriaterhavet. Det første og det andre bulgarske riket tjente som kulturelle sentre for det slaviske Europa, men landet var også dominert av utenlandske stater to ganger i sin historie, en kortere tidsperiode av Østromerriket (1018–1185), og en lengre tidsperiode av Det osmanske rike (1396–1878).

Sofia (bulgarsk: София, direkte transkribert Sofija) er hovedstaden og den største byen i Bulgaria. Den har 1 246 791 innbyggere (2006), og er med det den 15. største byen i EU. Byen ligger i den vestlige delen av landet, i Sofiadalen ved foten av fjellet Vitosja, og er det administrative, kulturelle og økonomiske senteret i landet.

Sofia er en av de eldste hovedstedene i Europa, og har en historie som strekker seg tilbake til 700-tallet, da trakerne bosatte seg her. Byen har også vært romersk bosetning. Navnet på byen kommer fra gresk og betyr «visdom», og byen har hatt mange forskjellige navn gjennom tidene, og man kan fortsatt se spor etter byens lange historie.

Kilde: Wikipedia